”…..og ROBERT NORMANN visste hvordan Django spelte”

Robert Normann, mannen som hylles som en av jazzverdenens originale pionerer på gitar – fra Sarpsborg, Sundløkka og som levde sine siste dager i Kvastebyen i Skjeberg. TENK DET.

Vet vi hvem han var og hans betydning for norsk kulturliv ?

Jeg snakket en gang med en fremtredende person i norsk kulturliv og fortalte om faren til Robert Normann som pendlet mellom St. Petersburg (tzarens St. Petersburg). Spilte han i Filharmonien da, spurte hun ? Da måtte jeg smile. Nei, Carl Gustav Normann spilte nok ikke i Filharmonien i St. Petersburg – han var stenhogger (men også kinomusiker, lutt og gitar) og jobbet på nikkelverkene i St. Petersburg. Det hører med til historien at Carl Gustav Normann hadde Sarpsborg strengetrio ca 1905 ! og det var hjemme at Robert Normann lærte gitar etter naturmetoden, senere trekkspill og tenorsax. Jon Larsen skriver så flott når han sier at det kunne klinge sørgmodige russiske mollakorder ut fra barndomshjemmet på Sundløkka.

Robert blir profesjonell
Det var ikke musiker Robert ville bli, men mekaniker, men da eneforsørgeren Carl Gustav Normann mistet jobben på Zinken i 1928 måtte Robert ut i verden å tjene penger på musikken, 12 år gammel. Robert ble gatemusikant og kunne tjene bra, men rykter om ertesuppe til 15 øre tallerken i Kragerø, kunne også være motivet for en lang spasertur. Robert traff mange musikanter på sine vandringer i en periode hvor musikk ikke var dagligdags, og det ble tatt godt imot. At to mindreårige (bl.a. Robert) landstrykere ble hjemsendt fra Bodø i arrest la ingen demper på tilværelsen – tvert i mot.

Ser fram til Robert Normann biografi.
Historiene om Robert er mange og detaljerte og vil fylle en hel bok. Robert traff andre jazzmusikere, opptrådte ganske tidlig i radio, spilte i mange konstellasjoner og 8. februar 1939 traff han Django Reinhardt på bakrommet i Gamle Logen i Oslo. Robert spelte noen improviserte solostykker for Django, hvoretter Django utbryter: ”Hva har jeg her og gjøre ? Dere har jo Robert Normann” Men, som Robert sa: ”ingen av oss kunne jo no´fransk…”

Etter krigen fulgte 20 år med radio, teater, kabaret og restaurantmusikerjobbing og Sven Asmussen og andre kjente orkesterledere ville ha tak i Robert, men Robert sa nei. Han var flere år på Edderkoppen og Chat Noir, samarbeidet med Otto Nilsen i søndagsposten, skrev musikk for Alf Prøysen og innledet et vennskap med Sigbjørn Berhoft Osa og Robert tok opp i seg norske folketoner i sin spillestil. Det er tallrike opptak av Robert Normann i våre nordiske naboland og fra 1959 er Robert med på utallige plateinnspillinger i andres navn, bl.a. annet hos Arne Bendiksen. Robert var selvfølgelig med sammen med Erik Bye og Willy Andresen når TV sendingene kom på luften i 1960. Den eldre garde husker ”pausemusikken” på NRK fra 1971 med Robert Normann. På slutten av 60-tallet blir han også musikalsk leder av Riksteateret. Han komponerer filmmusik, bl.a. sammen med Kjell Karlsen.

Tilbaketrukket i Kvastebyen
De siste årene levde han tilbaketrukket i Kvastebyen, men noen lokale helter som trommeslageren  Rolf Werner fikk oppleve å spille med Robert samt å jobbe med hans ”evighetsmaskin” !  Knut Borge kalte han for jazzens Greta Garbo og undertegnede hadde gleden av å arrangere i regi av Gleng Bokcafe en storstilt konsert på Folkets Hus på hans 80 års dag i 1996. Alle var der, bare ikke Robert.

Vi sees på festival og i Robert Normann museet.

 Bjarne S Aaserød
Kilder:
Robert Normann av Jon Larsen